Hvorfor skal vi bygge massivtre vær- og lufttett?
Tre som materiale er følsomt for fuktighet. Fuktnivået i konstruksjonstømmer laget av massivtre må holdes under kontroll ved å påføre en midlertidig eller permanent værbeskyttelse.
Utformingen av værbeskyttelse er grunnleggende for å beskytte treelementer mot ytre påvirkninger som regn, vind og snø i alle byggefaser.
Figur 1 - Værbeskyttelsesløsning for massivtre med Wetguard
Værbeskyttelse (blå) sikrer at fuktsensitive elementer holder seg tørre i byggefasen.
Lufttetthetslaget (rødt) garanterer optimal fuktkontroll og energieffektivitet for bygninger i bruk.
Figur 2 - Lufttetthetslag og værbeskyttelse
Hvor lufttett er massivtre?
Lufttettheten til massivtreelementer som krysslaminert tømmer (CLT) og laminert finertømmer (LVL) avhenger av metoden hvordan individuelle planker festes til hverandre.
Figur 3 - Liming og stabling av treplater
Tre måter å enkelt identifisere lufttetthet:
- Lufttettheten er lav, når limet påføres bare på den festede siden av lamellene.
- Lufttettheten er generelt høy når limet påføres på alle treets overflater, inkludert kanter.
- Bearbeiding eller ukontrollert værpåvirkning kan også påvirke lufttettheten til massivtreelementer når det oppstår mellomrom i tørkefasen.
Den enkelte oppdragsgiver definerer tettheten til massivtreelementer.
Hvordan prosjekterer du lufttette massivtrekonstruksjoner?
Det er fire måter å utforme lufttette massivtreelementer på:
1. Tetningsfuger
Massivtreelementer kan gjøres lufttette ved å forsegle elementskjøten fra utsiden ved hjelp av teip. Løsningen gjør det mulig for åpne flater av massivtreet å forbli utsatt for atmosfærisk påvirkning.
Figur 4 - Forsegling med teip
2. Bruk værbestandige membraner
Det er mulig å oppnå en kontinuerlig luftbarriere ved hjelp av en værbestandig membran og massivtre sammen.
Mekanisk innfesting for værbestandig membran er nødvendig.
Figur 5 - Forsegling med en værbestandig membran
3. Bruk selvklebende membraner
Det er også mulig å oppnå en kontinuerlig luftbarriere ved hjelp av selvklebende membraner og massivtre sammen.
Ingen innfesting er nødvendig for denne løsningen.
Figur 6 - Bruk av selvklebende membraner
4. Bruk dampbrems
Hvis de innvendige overflatene av massivtreelementet er dekket (f.eks. ved hjelp av gipsplater), kan lufttettheten oppnås fra innsiden.
Figur 7 - Forsegling med en dampregulerende membran
Men den vanligste metoden er å tette fra utsiden ved å kombinere værbeskyttelse med lufttetthet.
Hva er de typiske bygningsspesifikasjonene for massivtrekonstruksjoner som vegger, skrå tak, flate tak og terrasser?
Spesifikasjoner for vegger
Spesifikasjoner for skråtak
Spesifikasjoner for flatt tak/terrasser
Viktige detaljer for lufttette massivtrekonstruksjoner
Fugekoblinger av massivtre er avgjørende for å oppnå god lufttetthet. Disse områdene må forsegles for å stoppe konveksjonslekkasjer av ukontrollert fuktighet.
De viktigste detaljene er:
- Vertikal og horisontal tilkobling av elementene
- Fuger til takelementer
- Forbindelser til andre materialer (f.eks. betong)
- Grunnforbindelse
- Åpninger og gjennomføringer
Figur 9 - Viktige detaljer for luftett massivtre
Naviger til de viktigste detaljene for lufttett massivtrekonstruksjon
Hvordan bygge lufttette og værtette massivtrekonstruksjoner?
Gulv-takelementer
Gulv- eller takelementforbindelser krever oppmerksomhet på følgende tekniske aspekter:
- Fuger må være lufttette for å sikre et kontinuerlig lufttetthetslag
- Fugetetning må være fleksibel for å kompensere for bevegelser under bygging
- Fuger på horisontale overflater må beskyttes nøye mot fuktskader
- Forhåndsinstallerte, heldekkende, selvklebende membraner beskytter elementer mot fuktighet under transport, lagring og i byggefasen
Figur 10 - Sammenføyninger mellom gulv og tak
Takelementer
Forbindelser mellom takelementer krever nøye oppmerksomhet på følgende tekniske aspekter:
- Tette overflater må være robuste og sklisikre for konstruksjonssikkerhet
- Fuger må være lufttette for å sikre et kontinuerlig lufttetthetslag
- Fugetetning må være fleksibel for å kompensere for bevegelser under bygging
- Fuger må være værtette i byggefasen for å beskytte massivtreet fra fuktskader
- Forhåndsinstallerte, heldekkende, selvklebende membraner beskytter elementer mot fuktighet under transport, lagring og i byggefasen
Figur 11 - Tetting av tak
Fuger fra gulv til vegg: lukket tømmerfasade, massivtre interiør
Med værbeskyttende membraner på veggen forsegles fugene fra gulv til vegg.
- Værbestandige membraner og massivtreet gir sammen et lufttett lag med dampbremsfunksjon
- Et interiørdesign med synlig massivtre er mulig
- Membraner garanterer beskyttelse av massivtre
- Mekanisk innfesting må brukes i kombinasjon med denne typen membran
- Fuger på horisontale overflater må være spesielt beskyttet mot fuktskader
- Fugetetning må være fleksibel for å kompensere for bevegelser under bygging
Figur 12 - Sammenføyninger mellom gulv og vegg med værbeskyttende membraner på veggen (lukket tømmerfasade, massivtre innvendig)
Fuger fra gulv til vegg: lukket tømmerfasade, massivtre interiør
Med selvklebende værbeskyttende membraner på veggen, forsegles fugene fra gulv til vegg.
- Værbestandige membraner og massivtre gir sammen et lufttett lag med dampbremsfunksjon
- Et interiørdesign med synlig massivtre er mulig
- Membraner garanterer værbeskyttelse av massivtre
- Ingen innfesting er nødvendig
- Fuger på horisontale overflater må være spesielt beskyttet mot fuktskader
- Fugetetning må være fleksibel for å kompensere for bevegelser under bygging
Figur 13 - Sammenføyninger mellom gulv og vegg med selvklebende værbeskyttende membraner på veggen (lukket tømmerfasade, massivtre innvendig)
Fuger fra gulv til vegg: lukket tømmerfasade, massivtre interiør
Med teip på veggen er fugene mellom gulv og vegg forseglet.
- Massivtreelementer av tømmer er godkjent som lufttett
- Lufttetthet oppnås ved å forsegle elementer og forbindelser fra utsiden ved hjelp av teip
- Et interiørdesign med synlig massivtre er mulig
- Massivtreet kan trenge ekstra værbeskyttelse
Figur 14 – Sammenføyninger mellom gulv og vegg med teip på veggen (lukket tømmerfasade, masse tømmer innvendig)
Fuger fra gulv til vegg: åpen tømmerfasade, massivtre innvendig synlig
Med selvklebende værbeskyttende membraner på veggen, forsegles fugene fra gulv til vegg.
- Værbestandige membraner og massivtre gir sammen et lufttett lag med dampbremsfunksjon
- Et interiørdesign med synlig massivtre er mulig
- Membraner garanterer værbeskyttelse av massivtre
- Ingen innfesting er nødvendig for selvklebende membraner
- Fuger på horisontale overflater må være spesielt beskyttet mot fuktskader
- Fugetetning må være fleksibel for å kompensere for bevegelser under bygging
Figur 15 – Sammenføyninger mellom gulv og vegg med selvklebende værbeskyttende membraner på veggen (åpen tømmerfasade, synlig massivtre innvendig)
Fuger fra gulv til vegg: pusset utvendig vegg, massivtre innvendig
Med værbestandige membraner på veggen er fugene fra gulv til vegg tette.
- Værbestandige membraner og massivtre gir sammen et lufttett lag med dampbremsfunksjon
- Et interiørdesign med synlig massivtre er mulig
- Pussing gir værbeskyttelse av massivtreet
- Fuger på horisontale overflater trenger spesiell beskyttelse mot fuktskader
- Fugetetning må være fleksibel for å kompensere for bevegelser under bygging
Figur 16 – Sammenføyninger mellom gulv og vegg med vanntette membraner på veggen (pusset yttervegg, massivtre innvendig)
Fuger fra gulv til vegg: lukket tømmerfasade, dekket innvendig vegg
Med dampbremsmembraner på veggen oppnås lufttetthet.
- Dampbremsmembraner gir et lufttett lag med dampbremsfunksjon
- Fuger må være lufttette for å sikre et kontinuerlig lufttetthetslag
- Fugetetning må være fleksibel for å kompensere for bevegelser under bygging
- Massivtre dekket med innvendig kledning; lufttetthet kan installeres bak innvendig kledning
Figur 17 – Fuger fra gulv til vegg med dampbremsmembraner på veggen (lukket tømmerfasade, innvendig vegg med kledning)
Fuger fra gulv til vegg: prefabrikkerte veggelementer, forhåndsinstallerte dampbremsmembraner
Forseglingsforbindelser med teip, lufttettheten oppnås.
- Dampbremsmembraner gir et lufttett lag med dampbremsfunksjon
- Min. 60 mm tykk isolasjon over dampbremslaget er nødvendig
- Endeveden av veggelementer er dekket med robuste selvklebende membraner
- Fuger må være lufttette for å sikre et kontinuerlig lufttetthetslag
- Fugetetning må være fleksibel for å kompensere for bevegelser under bygging
Figur 18 – Sammenføyninger mellom gulv og vegg med bånd (prefabrikkerte veggelementer, forhåndsinstallerte dampbremsmembraner)
Utkraging til veggfuger
Med selvklebende, værbestandige membraner under utkragingen, forsegles fugene fra gulv til vegg.
- Ingen innfesting er nødvendig
- Værbeskyttende membraner og massivtre gir sammen et lufttett lag med dampbremsfunksjon
- Membraner garanterer værbeskyttelse av massivtre
- Fuger på horisontal overflate må beskyttes nøye mot fuktskader
Figur 19 – Fuger fra utkraging til veggen med selvklebende vanntette membraner
Fuger fra vegg til flate tak
Værbeskyttende membraner og massivtre gir sammen et lufttett lag med dampbremsfunksjon.
- Et interiørdesign med synlig massivtre er mulig
- Værbeskyttende membraner beskytter massivtreet
- Værbeskyttelse av flate tak må være kompatibel med dampsperrer
- Kontakt din SIGA-spesialist for spesifikke krav til dampbrems i din region
- Fuger på horisontale overflater må beskyttes nøye mot fuktskader
Figur 20 – Sammenføyninger fra vegg til flatt tak med værbeskyttende membraner
Fuger fra vegg til flate tak
Dampbremsmembraner gir et lufttett lag med dampbremsfunksjon.
- Værbestandige membraner beskytter massivtreet
- Værbeskyttende membraner på flate tak må være kompatible med dampsperrer
- Kontakt din SIGA-spesialist for spesifikke krav til dampbrems i din region
- Fuger på horisontale overflater må beskyttes nøye mot fuktskader
Figur 21 – Fuger fra vegg til flatt tak med dampbremsmembraner
Fuger fra vegg til tak
Værbeskyttende membraner og massivtre gir sammen et lufttett lag med dampbremsfunksjon.
- Lufttette lag og værtette lag må forsegles kontinuerlig fra tak til vegg
- Et interiørdesign med synlig massivtre er mulig
Figur 22 – Fuger fra vegg til tak med værbeskyttende membraner
Fuger fra vegg til tak
Dampbremsmembraner gir et lufttett lag med dampbremsfunksjon.
• Det værtette laget må forsegles kontinuerlig fra tak til vegg
Figur 23 – Fuger fra vegg til tak med dampbremsmembraner
Massivtre til betongelement
Værbeskyttende membraner og massivtre gir sammen et lufttett lag med dampbremsfunksjon.
- Fuger må være lufttette for å sikre et kontinuerlig lufttetthetslag
- Fugetetning må være fleksibel for å kompensere for bevegelser under bygging
- Fugetetning må være motstandsdyktig mot mekanisk støt og vær
- Forsterk vanskelige underlag med primer for å sørge for sikker liming av teipene.
Figur 24 – Fuge mellom tre og betongelement
Vegg til fundament
Værbeskyttende membraner og massivtre gir sammen det lufttette laget med dampbremsfunksjon:
- Lufttette/ værtette materialer som skal påføres min. 150 mm over ikkepressende stående vann
- Fugetetning må være motstandsdyktig mot mekanisk støt og vær
- Fuger må være fleksible for å kompensere for bevegelser under bygging
- Horisontale overflater må være spesielt forseglet og værbestandig
- Værbestandighet må være kompatibel med vanntette materialer
Figur 25 – Vegg til fundamentforbindelse
Vinduer: hengende vindu festet med braketter, massivtrevegg med pusset utvendig isolasjon
Værbeskyttende membraner og massivtre gir sammen et lufttett lag med dampbremsfunksjon.
- Fuger må være lufttette for å sikre kontinuerlig lufttetthet i lag
- Fugetetning må være motstandsdyktig mot mekanisk støt og vær
- Et interiørdesign med synlig massivtre er mulig
Figur 26 – Hengende vindu festet med braketter, massivtrevegg med pusset utvendig isolasjon
Vinduer: vinduet er festet innenfor veggen, massivtrevegg med utvendig isolasjon
Værbeskyttende membraner og massivtre gir sammen et lufttett lag med dampbremsfunksjon.
- Fuger må være lufttette for å sikre et kontinuerlig lufttetthetslag
- Losholten under vinduet må beskyttes nøye mot fuktskader
- Et interiørdesign med synlig massivtre er mulig
Figur 27 – Vindu festet innenfor tømmervegg med utvendig isolasjon
Vinduer: vinduet er festet innenfor veggen, massivtrevegg med innvendig isolasjon
Dampbremsmembraner gir et lufttett lag med dampbremsfunksjon.
- Fuger må være lufttette for å sikre et kontinuerlig lufttetthetslag
- Losholten under vinduet må være spesielt beskyttet mot fuktskader
- Værbeskyttende membraner og teip kan beskytte tømmerveggen i byggefasen
Figur 28 – Vindu festet innenfor tømmervegg med innvendig isolasjon
Gjennomføringer: gjennomføringer i vegg med utvendig isolasjon, tetting med selvklebende mansjetter
Værbeskyttende membraner og massivtre gir sammen et lufttett lag med dampbremsfunksjon.
- Gjennomføringer må være lufttette for å sikre et kontinuerlig lufttetthetslag
- Ingen innfesting er nødvendig
- Massivtre og isolasjon må beskyttes mot vær og vind i anleggsfasen
Figur 29 – Veggjennomføringer med utvendig isolasjon, forseglet med selvklebende mansjetter
Gjennomføringer: skrå tak med gjennomføringer innvendig isolasjon tildekket, tetting med selvklebende mansjett
Dampbremsmembraner gir et lufttett lag med dampbremsfunksjon.
- Gjennomføringer må være lufttette for å sikre et kontinuerlig lufttetthetslag
- Ingen innfesting er nødvendig
- Massivtre og isolasjon må beskyttes mot vær og vind i anleggsfasen
Figur 30 – Takgjennomføringer med innvendig isolasjon tildekket, forseglet med selvklebende mansjett
Hvordan evaluere dine oppbygginger?
En hygrotermisk simulering må utføres ved oppbygging med et diffusjonstett ytre lag (f.eks. kompakte tretak) for å sikre at konstruksjonen er sikker mot fuktighet.
SIGA kan hjelpe deg med evalueringen gjennom en datasimulering, det er gratis så lenge en eller noen av SIGA-membranen er spesifisert i bygningen.
Fyll ut skjemaet for komponentberegningsforespørsel og send det til oss.
Ansvarsfraskrivelse: Informasjonen i denne tekniske veiledningen er i samsvar med SIGAs vilkår og betingelser. All informasjon i denne veiledningen er nøye evaluert av våre eksperter, men vi gir ingen garantier av noe slag. Din bruk av og tillit til informasjonen i denne veiledningen skjer utelukkende på eget ansvar.